Bestille hovtrim

Bestille hovtrim

  • Telefon/sms: 95 72 72 15

Priser

Standard hovtrim fra ponni til middels stor hest

  • Kr 950,- ink mva

Hovtrim tung, stor eller vanskelig hest/ponni

  • Kr 1250,- ink mva

*Kjøring kommer i tillegg

Hjelp til boots?

Jeg har prøveskall i Scoot boots og Evo, og videreformidler eventult salg ved kjøp. For priser boots og tilbehør, trykk her

Pris prøving av boots Lier (Viken) og omegn

  • Kr 500,- ink mva. + kjøring

Litt om meg og mitt på vei mot barfot

Som person er jeg alltid blid, rolig, tålmodig og jobber sammen med hesten så langt det er mulig. Jeg har aldri dålig tid med eller rundt hester jeg jobber med. Som barfottrimmer stiller jeg krav til egen sikkerhet og krever et opplyst, rolig og behagelig sted å jobbe. Dersom hesten er en håndfull så er det helt greit, men da forventer jeg å få vite dette på forhånd, og man må påberegne en dyrere sats. Jeg forventer at hesten er klar til vår avtale, at den løfter ben, at høver og bein er rene, pene og ikke våte. Eier må gjerne være tilstede under hovtrimmen, men ønsker samtidig minst mulig innblanding mellom hest og eier  -  det pleier å gå så mye bedre da (ingen regel uten unntak).

Jeg synes at en hest som fungerer barfot bør få gå barfot, men tenker en god blanding mellom å få fri fra sko i perioder og ha på sko i perioder også er en god ting. Gjennom min tidligere hest som hadde ulike kroppslige problemer ble jeg sporet inn på høver. Via fb kom jeg over Norsk Barfottrimmer Skole v/veterinær Tone Wien og barfottrimmer Anne Næss Hafstad. Her startet min genuine interesse for høver. Jeg fullførte skolen, og ble uteksaminert med bestått i både teoretisk og praktisk ekamen. Målet var ikke å bli barfottrimmer på daværende tidspunkt, men når jeg skjønte at høver var så mye mer enn bare en hov ble det enda mer interressant. Så målet som barfottrimmer ble raskt endret, og til en realitet i det små.

Hesten min som fikk meg til å lære med om høver hadde følgende utfordringer: kodeledd og haser, (ble sprøytet gjentatte ganger), stiv kropp, vond overlinje, vanskelig å få på tøylen under rytter, vanskelig å sette bakpart innunder seg, gikk hakkete og rart i nedoverbakker, nedsatt fremdrift, ingen synlige haltheter, men til tider uren. Ble knapt nok ridd i de 5 årene jeg hadde han fordi han ikke fungerte så sal var ikke et problem, selv om vi lærte mye om sal i denne perioden også. Tenner var fulgt opp av Ellen F. Schmedling og kroppen av mange forskjellige behandliere som gjorde en fantastisk jobb, men det hjelper ikke det når behandlingen ble gjort på sekundere årsaker. Jeg behandlet og behandlet gang på gang, og det hjalp, men var tilbakefallende hele tiden. Problemet lå i høvene, og når disse ble tatt tak i av virkelig fagkyndig personell fikk vi brått positive svar fra hele hestenkroppen. Han ble brått en våken hest med masse energi og stor arbeidslyst. 

Han var absolutt IKKE en barfothest, desverre fordi feil skoing over tid hadde ødelagt ballepartiet på høvene så mye at det ikke var håp om å få de optimale igjen, men det betydde ikke at vi ikke kunne hjelpe han! Ved å ha han barfot fikk jeg pusset litt på høvene hans hver uke, noe jeg ikke hadde kunnet gjort dersom han hadde sko. Sagte men sikkert fikk vi høvene på rett kjøl og målet var å få skodd han igjen når vi hadde fått rettet opp høvene med korte trimmeintervaller. Han var helt avhengig av boots i en rehabiliteringsperiode, og ute i paddocken var det store myke områder slik at han kunne ha det helt fint ute i paddocken i denne perioden. 

Hovvinkler - et stort og vanlig problem

Hov med negativ hovbeinsvinkel, bakoverbrutt tåakse.

Denne karen lurte oss ganske godt. Han fungerte ikke under rytter, virket sårbeint og øm selv med sko, stiv i skulder og nakke, og var til tider veldig halt. Ut i fra det vi så utenpå var vinkelen helt innafor og helt greie, men da vi valgte å gå for røntgen viste det seg at utsiden lurte oss godt. På innsiden hadde han tydelig negativ hovbeinsvinkel. Hovbeinsvinkelen på frambein bør ligge på ca 5,7 grader (viser forskning, Brian Hampson), og hester trives godt med den vinkelen.

Når vi fikk korrigert denne hoven gjennom 2-3 skoinger begynte hesten å fungere. Uten å gå inn i detalj på denne casen, måtte han bli skodd så ofte som hver 4 uke for at han skulle fungere optimalt. Dette er en av mange som beviser at hyppig skointervall er viktig for prestasjon, ytelse og vitalitet. Det koster å ha hest!

Veterinær - Tone Wien

Hest med deformert hovbein.

Veldig mye kan sees på utsiden, men til tross for det kan det inni mellom være både lurt og nødvendig med røntgen. Uten å henge ut veterinærer på noe som helst måte må jeg få presisere viktigheten av å bruke en veterinær som er utdannet eller etterutdannet på høver! Å røntge høver består av så mye mer enn å ta bilder, ikke minst hvordan ta bilder, hvordan hesten belaster foten under røntging, og sist men ikke minst hvordan lese røntgenbilde med og uten hjelpelinjer og mål av vinkler.

Hoven på bilde er ikke så lett å tolke fra utsiden, det samme gjelder forsåvidt også røntgenbildet. Hesten har paralellforskjøvet framknær, og som du ser av røntgenbildet er det mye som ikke er normalt, eller det vi ønsker å se. Men i dette tilfellet har hesten det helt fint, til tross for hva røntgenbilde viser, og røtgenbildene skal her ikke brukes til å rette opp hoven. Se oppover på beinrekka - den er veldig fin selv med skjevehetene i bunn. Sett utenpå vil mange synes høvene har store ubalanser, men hesten har det helt optimalt og skal få lov å være skjev. Ikke alt skal rettes opp, men mye bør, kan og skal rettes opp. Men vi må også se hesten under mønstring og med et helhetlig og åpent sinn - hvordan er landingen, fungerer hesten i hverdagen, hvordan er, og ser kroppen kroppen ut, spenninger, ømheter, atferder osv.

Veterinær - Tone Wien

Hvorfor barfot?

Min tanke rundt barfot eller sko er enkelt å greit å gi hesten perioder med fri fra sko, dette vil være en sunn og god ting å gjøre for hesten sin. Høver er veldig viktig, det tror jeg vi alle er enig i, men samtidig tror jeg at forståelsen for det helhetlige hos hesten kunne vært bedre dersom høver hadde blitt tatt med i betraktningen. Ofte er høver en neglisjert del av helheten når utfordringer oppstår. 

Hva skjer når vi setter på beslag? En ting er i alle fall sikkert og det er at blodsirkulasjonen hemmes i større eller mindre grad (avhengig av beskjæring, beslag, sømming, hest og hovkvalitet). En hov er fra naturens side laget for å absorbere enorme energier, tenk deg bare når en hest løper i full gallopp, hopper, bråsvinger eller bråstopper - dette er enorme krefter. Hovens oppbygging, til tross for dens hardhet, har faktisk et tydelig hovspill. Dette hovspillet er med på å holde en hov sunn og frisk, og som igjen sørger for optimal blodsirkulasjon forutsatt at hoven er sunn og frisk. I dette hovspillet "pumpes" blodet inn og ut i hoven ettersom hesten belaster seg, og hovspillet for utfolde seg. Når en sko settes på hoven hemmer vi dette hovspillet, og blodsirkulasjonen svekkes naturligvis. I tillegg vil hoven, sener, ledd og ligamenter få en større belastning med sko fordi støtet ved nedtråkk blir forsterket av sko.

Dersom høver av en eller annen grunn ikke er optimale, eller ikke fungere, kan det å gi hesten en skofri periode være en postiv ting. I en rebabiliteringsfase kan man også få gjort korrigeringer oftere enn med sko, av den grunn kan man komme raskere til mål ved å ikke ha på beslag. Da kan man som hjelpemiddel benytte boots dersom hesten har så dårlige høver at den må ha beskyttelse. Jeg kan være behjelpelig med bootstilpassning.  

Min tanke rundt barfot eller sko er enkelt å greit å gi hesten perioder med fri fra sko om man har mulighet til det, dette vil være en sunn og god ting å gjøre for hesten sin. Høver er veldig viktig, det tror jeg vi alle er enig i, men samtidig tror jeg at forståelsen for det helhetlige hos hesten kunne vært bedre dersom høver hadde blitt tatt med i betraktningen. Ofte er høver en neglisjert del av helheten når utfordringer oppstår. 

Hva skjer når vi setter på beslag? En ting er i alle fall sikkert og det er at blodsirkulasjonen hemmes i større eller mindre grad (avhengig av beskjæring, beslag, sømming, hest og hovkvalitet). En hov er fra naturens side laget for å absorbere enorme energier, tenk deg bare når en hest løper i full gallopp, hopper, bråsvinger eller bråstopper - dette er enorme krefter. Hovens oppbygging, til tross for dens hardhet, har faktisk et tydelig hovspill. Dette hovspillet er med på å holde en hov sunn og frisk, og som igjen sørger for optimal blodsirkulasjon forutsatt at hoven er sunn og frisk. I dette hovspillet "pumpes" blodet inn og ut i hoven ettersom hesten belaster seg, og hovspillet for utfolde seg. Når en sko settes på hoven hemmer vi dette hovspillet, og blodsirkulasjonen svekkes naturligvis. I tillegg vil hoven, sener, ledd og ligamenter få en større belastning med sko fordi støtet ved nedtråkk blir forsterket av sko.

Dersom høver av en eller annen grunn ikke er optimale, eller ikke fungere, kan det å gi hesten en skofri periode være en postiv ting. I en rebabiliteringsfase kan man også få gjort korrigeringer oftere enn med sko, av den grunn kan man komme raskere til mål ved å ikke ha på beslag. Da kan man som hjelpemiddel benytte boots dersom hesten har så dårlige høver at den må ha beskyttelse. Jeg kan være behjelpelig med bootstilpassning.  

En hov er ikke bare en hov.....

Hvorfor bruke beslag?

Beslag er i mange tilfeller et must, men er det alltid det? Når vi går på rideskole har de fleste sko, vi får oss egen hest og den kommer med sko, og så klart må vi få skodd den. Tror at uvitenhet om høver er en stor årsak til at veldig mange skor hesten sin uten å tenke noe særlig over hvorfor.

Beslag brukes hovedsaklig av 4 gruner:

  1. Forhindre slitasje
  2. Sikkerhet - bedre grep
  3. Ved korrigeringer som krever sko
  4. Som sykebeslag
Pen barfothov, med visse utfordringer
Brudd i hovegg i hel forårsaket av hovbyll
Totalsum:
    Til kassen